fredag 15. september 2017

Dahlia på dandy vis

Fargerike dahlia i ulike fasonger og uttrykk står for blomstringen akkurat nå. Gerrie Hoek er en trofast sort som er veldig lett å få til, viser det seg. De årene jeg har hatt den, har den i alle fall blomstret godt hver gang.
Arabian Night føles litt for rød når jeg ser den henge i butikkhyllen. Men den er ingen skuffelse. I virkeligheten er den mer svart. Dermed danner den vakker kontrast til alt det lyse, lette. I forgrunnen blomstrer kattemynten, som er god til å holde det gående utover i september. Og fremover meldes det sol!

fredag 25. august 2017

New plants on the block

Denne blå stauden gjør hagen til et høydepunkt nå i august! Den ble sådd fra frø i fjor, og nå i år har den vokst seg stor. Den skimrer blått og skaper høyde i bedet.
Navn har den også, den heter Eryngium planum. Det norske navnet er så kjedelig at jeg gidder ikke å nevne det engang. He he! Joda, den heter hagestikle.
Det er en staude som holder utrolig godt i vase. Det gjør også disse små lilliput-zinniaene, som har erobret verden og overvunnet sneglene denne sommeren. De holder utrolig lenge i vase! August har sine høydepunkter, som denne sommerfuglbusken du ser under. Her ses den i sol og nedenfor i overskyet vær.

Her skimtes den i bakgrunnen. De store lilla klasene tiltrekker seg sommerfugler, og det er ikke noen uting!

torsdag 10. august 2017

Augustlyset slår til igjen

Plutselig ble det en fantastisk solskinnsdag med augustlyset i følge med fønvind.

Litt opprenskning i bedene, litt klipping av rosestammer med diverse soppskader etter alt regnet. Skjærer ned til frisk ved. Vil fornye de avblomstrede, og kvikke opp de som fortsatt kan klare høstblomstring.
Ringblomstene (morgenfruene) 'Art shades' har sin sesong i gang for fullt nå i august. Disse er utrolig nok selvsådde fra året før. Så litt av hagens vekster takler å omgå våte vintre uten varige men. Det er grunn til å være glad for det! Noen av ringblomstene ble med inn i vase. Herlig med slike som holder det gående til det frosten sier stopp.

fredag 28. juli 2017

På en prikk som Badehotellet

Ettersommeren er typisk nordisk, heftig, kjølig, med overraskende lysglimt og sol. Nesten på en prikk som i den danske tv-serien Badehotellet. Kald, men elskelig på de gode dagene.

Om det er litt skiftende skydekke, er det ingen tvil om at høytrykket herjer i pallekarmene med Mizuna-salat og ringblomster 'Art shades'. Eller morgenfruer, som de heter på dansk. (Jada, jeg vet jeg er hektet på det danske.) Lavendelhekken har aldri vært så stor som i år. Den skal trimmes godt etter blomstring, klippes ned endel for å holde seg ikke altfor langbent. Og for at sopptendenser med råtnende blader nederst skal bekjempes.
Vi er tross alt bare i juli. Selv om det noen ganger føles høstlig med skiftende skydekke. Da er det greit med gylne lysglimt, som Austin-rosen 'Crown Princess Margareta'. Den er fin som fyll i hvite buketter for å få resultatet enda mer delikat.
Blomsterertene begynner å bli klare til å mumses i seg, med belgen på, eller uten!

Frø fra generøse Jannibele i Enerhagen har blitt til de stiligste lilla spir – etter å ha blitt sådd inne i vår. Eller foråret, som det heter på dansk. Fra frø til fiffig forestilling i fiolett – har de overtatt scenen der peonene står med bare bladverket igjen. Spydverbenaene og søsknene kjempeverbena er klare for å ta blomstringsansvaret nå på ettersommeren.

tirsdag 18. juli 2017

Julihagen blir blå

Det blir for tiden nesten ikke mørkt ute, og kveldene er intenst lyse. Ute i hagen er det mye som skjer. Lavendelhekken har sprunget ut, sammen med blå campanula persicifolia over hele hagen. Hagen dufter og er blitt blå.

Alchymistrosetrær er plassert tre steder i hagen. Jeg får ikke nok av dem! Voldsomme kaskader fra Dentelle de Bruxelles, en rose som er full av rasende torner. Og som bare blomstrer en gang, men som gjør det med glans. Når den først gjør det.
Kongslys Violetta er snart i gang med å sette frø.
Vi holder på å lage pergola.
Rosen venusta pendula står litt nordvendt. Men får ly av drivhuset, garasjen og en buksbomhekk!
Storkenebben har sin storhetstid. Her er favoritten Rose Clair. Til venstre skimtes en nykommer i hagen, Ankum´s Pride. Den er mer blålilla.
God julinatt!

fredag 30. juni 2017

Tid for åpne dører

Verandadøren står på vidt gap, og peonene kan hentes i bunkevis fra hagen. Det er virkelig høysommertid, og endelig er varmen her!
Inne i vinduene står pelargoniene, selv om de godt kunne vært satt ut. Litt grønt må det være inne også, selv midt på sommeren! Også drivhusdøren er åpen hver dag nå. Etter at drivhus endelig ble en del av hagen, har det åpnet seg mange flere muligheter for å få ting til! Det er bare å anbefale!
Peoner og roser spretter, og irisene har nå takket for seg. Men heldigvis er det snakk om Iris Germanica Immortality, som remonterer. Jeg må rydde og skjære og binde opp i all blomstringen i dag. Men måtte ta et bilde som viser akkurat hvordan det så ut denne siste dagen i juni!
Pergola er i ferd med å komme opp her, men den blir nok mørkere grå før vi er fornøyd! Foreløpig har den bare fått et strøk med beis.
Voksurt, cerinthe major, har i år vært den blomst som har klart seg best etter forspiring i drivhuset. Tidligst i blomst i hagen, og det etter å ha vært sådd fra egne frø. Det er gøy!!
Katteurt Six Hills Giant er klar for å blomstre fra nå og til november...
Mange mener vi ikke burde fjerne de store trærne utenfor. De har kanskje rett. Junilyset strømmer overalt inne og ute, gjennom vinduer og i den varme sommeren like utenfor. Den må virkelig utnyttes!

lørdag 10. juni 2017

Detektivarbeid

Det er både vondt og godt å lese blader og bøker med blomsterbilder å dåne av. Det kan kreve timer av intens google-søking og hagesenterjakt å hamstre dem inn. Og når de så ved et lykketreff endelig er anskaffet, så gjelder det å få dem til å like seg og takle klimaet!
Spesielt har jeg lett etter en vakker og rufsete storkenebb som jeg så på forsiden av et blad engang. Navnet var ikke nevnt i bladet. Men da jeg senere leste en kjøkkenhagebok, oppdaget jeg at bildene lignet bildene fra bladet. Hjertet begynte å hamre! Og i kjøkkenhagebokens register lengst bak var ganske riktig navnet på planten nevnt. Og det var helt tydelig at bildet i bladet var fra samme hage. Man må altså drive rene detektivarbeidet noen ganger. Og sorten viste seg å være like fantastisk i virkeligheten. Det er storkenebb-favoritten Geranium Sanguineum ´Rose Clair´.
I år har jeg faktisk greid å skaffe til veie fire ulike stauder som jeg har lett etter i flere år. Et par av dem har jeg aldri greid å få tak i før, et par av dem har jeg bestilt tidligere, men de er ikke blitt til noe enten fordi de har vært veike fra jeg mottok dem i posten, eller fordi regnvær eller snegler har tatt tabben på dem. Men ikke denne gangen. 
De små plantene har fått stå under en liten glasskuppel i begynnelsen, spesielt for at ikke sneglene skal få tak i dem. Dette trikset gir jeg velvillig ut som et råd. 
Rådet om riktig plante på riktig plass er også viktig her på mine breddegrader. På grunn av at vi ikke er ukjent med regnvær, har jeg denne gang passet på at staudene får stå et sted der de får sol store deler av dagen. Svidd blir de ikke. Og foreløpig ser det ut til å ha funket. Hverken regn eller snegler har fått has på dem. 
Til sist et tilbakeblikk på vårløkene, som er ved å synge på siste verset. Her er et bilde fra tidligere, av en av narsiss jeg kan anbefale. Det er den blekgule, nesten hvite miniatyren ´Sailboat´. Også den kan være litt sjelden å se i butikkene, men finner du den er den slett ikke dum.